Zapp & Kif

Anmeldelse er misvisende. Jeg har strengt tatt ikke tenkt a behandle filmen slik Ebert og Roeper gjor, hvor de ser gjennom elementene og helhetsinntrykket og gir en saklig tilbakemelding om hvorvidt filmen er verdt a se. Dette innlegget er kun for a meddele til verden at hvis du ikke har sett The Dark Knight enda, sa har du ikke sett film. TDK er sa engasjerende en film som jeg noengang har opplevd, den er pa grensen til overnaturlig. Hvordan kan en film stille sa sterkt pa alle fronter? Hvordan har en Hollywood-producer sammen med et Hollywood-studio klart a lage en film som er bedre skrevet, bedre spilt og bedre regissert enn det meste av det verden har sett for? Er det skjedd et paradigmeskifte, hvor de dyktige ikke lenger lager lavbudsjetts-16mm-filmer med kompiser som skuespillere? Er det mulig at en film kan tjene mer penger den forste helgen enn noen annen film (155 millioner!) og fortsatt bli akseptert av de kritiske, elitiske filmkjennerne?

Jeg tror kanskje det. Dette er en film som utvikler karakterer pa 150 minutter pa samme mate som Sopranos gjorde i lopet av flere ar. Den klarte med kortere og mindre spektakulaere actionscener a underholde mer enn Michael Bay noengang har eller vil klare. TDK har to av de beste skurkene og den beste helten jeg noengang har sett. Jeg ville ikke at det skulle ende, og jeg vil se den igjen imorgen. Jeg har lyst a betale mer enn det jeg gjorde for filmen (7 dollar, ca 35kr). Jeg vil kaste penger etter Nolan-brodrene, Bale og Eckhart og rope "Ingen pauser, sett i gang og lag en til!". Jeg vil at den amerikanske staten skal bruke alle pengene som na gar til Irak og bruke dem pa a gjenopplive Heath Ledger. Sporsmalet er vel bare om Watchmen kan folge i TDKs fotspor og vise verden at comicfilmer kan stille like sterkt som alle andre typer filmer.

Mest av alt vil jeg bare se den igjen, og igjen, og igjen. For en film, for et tempo, for en opplevelse.

Dette er mine planer for kvelden.



-Kif

Miley Cyrus, kjent som Disney Channels Hannah Montana, er litt av en tøs. Hun har ikke fylt 16 år enda, men har allerede vært avbildet ganske naken, dog svøpt i et laken, i bladet Vanity Fair. 

Dagens innlegg handler om et tema veldig mange er opptatt - hvordan bli kvitt iranere. For de uinformerte kan jeg fortelle at iranere er folk fra Iran, et land i midt-østen. Landet styres av revolusjonsleder Ayatollah Khamenei og president Ahmedinejad. Iran er hjem til en av verdens eldste sivilisasjoner og er stolt av å ha utviklet seg fra 4000 år før kristus frem til 1979, før de begynte å utvikle seg tilbake i tid igjen.

Nylig tok presidentkandidat og senator John McCain opp et viktig poeng om et tema som er svært hett for tiden - hvordan drepe iranere. Vi har alle sett en iraner på gaten, enten man er fra Oslo Øst eller bare har vært innom Oslo S, og tenkt det samme: hvordan kan jeg lettest utslette dette mennesket og samtidig knerte så mange av familiemedlemmene og vennene hans? Vel, du har kommet til rett sted, fordi jeg har samlet noen raske, effektive måter å drepe iranere på slik alle fornuftige vestlige, John McCain inkludert, kan forsøke. Vi setter i gang!

AIDS. I Iran har hver 2200 person AIDS, som er nesten nøyaktig hva vi har her i Norge. Spørsmålet er hvordan vi kan spre AIDS til flere og flere iranere, slik at de sprer det videre og hjelper til med å utslette seg selv. Jeg anbefaler en pro-homofili-kampanje, som består av at vi først sender dem Donnie Darko og The Dark Knight for å gjøre dem Heath og Jake-fans, og deretter sender Brokeback Mountain. De virker ganske påvirkelig, den gjengen, så de vil nok hoppe på bølgen slik vi har gjort i vesten. Vi kan også påstå at det står i Koranen, ingen har lest alle 6000 versene uansett.

Kollektivt selvmord. Vi vet alle at det er en stor ære å dø for islam. Masse jomfruer (noen gang prøvd en jomfru? overvurdert.), evig himmel, osv - det er en solid deal. Vi kjenner også alle til den berømte buddhistiske munken som satt fyr på seg selv for å protestere Sør-Vietnams behandling av buddhister. Mange vil si at dette hjalp religionen og hadde stor innvirkning. Tenker du det samme som jeg og McCain gjør? Det er en perfekt plan, de har allerede masse bensin der nede, og så varmt som det er så vil det spre seg som.. vel, du skjønner.

Baksnakking. Jeg skal innrømme at jeg aldri har vært i Iran, men hvis det lille jeg har opplevd av midt-østere stemmer med virkeligheten der nede, så er baksnakking og "dissing" den raskeste måten å ta knekken på dem. Erfaring viser at ingen er flinkere til å knekke muslimer enn andre muslimer. Vi hvisker til Ali at Achmed påstår at moren hans ikke er jomfru elns, og ser Ali knivstikker Achmed. Samtidig hvisker vi videre til Yusuf at Ali har hatt sex med søsteren hans, og han knivstikker Ali. Sånn fortsetter vi til det til slutt ikke er flere igjen, og da vinner vi. Det fantastiske er at det ikke har noe å si om de to er bestevenner fra før av!

Det er godt å se at presidentkandidat McCain kommer med gode forslag, men vi trenger mer effektive løsninger. Iranerne har begynt å bli litt yppete i det siste med missilavfyring og Allah vet hva, og det er på tide å slå ned på trusselen. Riktignok viser det seg at de hyret inn ILM til å gjøre litt post-production, men det er tanken som teller! Andre gode forslag mottas selvsagt med takk og bukk og bønn.


-Zapp

Dette innlegget kan virke kontroversielt, og jeg skal innrømme at det ikke er en innstilling man burde ha. Det er pessimistisk, apatisk og svært kynisk, men det er også noe jeg tror ligger i menneskenaturen. Mennesket er født en voyeur med instinkt som gjør at man tenker på seg selv før andre. Mennesket er også født nysgjerrig, og om ikke mer enn gjennomsnittet så er jeg ihvertfall like nysgjerrig som Ola Sapiens Sapiens. Og da kommer vi til poenget med innlegget - global oppvarming.


Rent vitenskapelig sett, så er global oppvarming utrolig spennende. Jeg er ikke så interessert i om det er menneskeskapt, naturlige svingninger, osv. Jeg vet at verden har vært mye varmere og mye kaldere før enn det kan bli de neste par hundre årene, og jorden har overlevd. Det er jo det store paradokset når det gjelder global oppvarming og de som sier at vi må redde planeten - planeten klarer seg fint. Det er kun menneskeheten (og andre dyrearter, selvfølgelig) som taper på at jorden varmes opp. Vi kan øke jordens temperatur med 10 grader, noe som er helt vanvittig mye, og dyreliv vil fortsette. Ikke nøyaktig det samme dyrelivet selvfølgelig, men kloden har sett mye mer drastiske endringer. Hvis man er hengiven supporter av kampen mot global oppvarming, så er det på tide å innrømme at man gjør det for menneskehetens skyld, ikke for naturens. Det er selvfølgelig ingenting galt med det, men naturen er her for å bli - det er vi mennesker som bare er midlertidige. Passende nok er vi også nokså selvdestruktive, et selvløsende problem fra naturens synspunkt. Et myggstikk som jorden klør litt på i en dag, før den går videre med tilværelsen sin.



Så er det introduksjonen av det kyniske. Jeg synes global oppvarming er spennende. Jeg har sett The Day After Tomorrow, og jeg ble ikke redd - jeg ble spent. Riktignok ikke av filmens utrolig svake fremstilling av situasjonen, men av tanken på at vi lever i menneskehetens mest spennende tidsalder. Menneskeheten har eksistert i 10 000 år (6000 år hvis du er kristen) og aldri før har det skjedd så mye. Vi er midt i en teknologisk revolusjon, vi har begynt å løse en del store mysterier om oss selv og universet, vi kan kurere sykdommer og transplantere hjerter og bygge roboter og lage CGIen i Transformers, men det ser ikke ut som vi kommer til å klare de neste 10 000 årene like knirkefritt. Og det får vi være vitne til. Vi får være vitne til de mest vanvittige værkatastrofene, vi får se en nordpol uten is, vi får kanskje være vitne til slutten på menneskeheten. Hvis man er litt likegyldig til menneskeheten et øyeblikk (les litt Marquis de Sade hvis du trenger inspirasjon), så kan vi se på dette som det mest spennende som har eller noengang vil skje oss.


Jeg vil se menneskeheten gå under. Jeg vil se flodbølger som svelger hele byen på YouTube og Dagsrevyen. Jeg vil se naturen banke oss. Det fascinerer oss på film og litteratur, hvorfor må vi late som det ikke er like spennende når det skjer i virkeligheten? Jeg har alltid drømt at vi en dag kom til å se opptak av et monster som angriper en storby eller at aliens kommer og utsletter oss (før en ung og karismatisk amerikansk president redder oss i et jagerfly), og nå som vi endelig begynner å se en katastrofefilm skje i virkeligheten så ønsker vi å utsette det.

For det er jo det vi gjør. Det går ikke an å stoppe global oppvarming, det er like umulig å redde menneskeheten fra en eventuell utslettelse. Det går bare an å utsette det, og mamma sa alltid at jeg ikke skulle utsette til i morgen det jeg kunne gjøre i dag.


-Zapp

Forrige søndag ble Watan Faramarzi (17) drept. Knivstukket på en lekeplass. I går ble han gravlagt. Avisene og folk som kjenner både avdøde og 18- åringen som er siktet i saken sier de var venner. Kamerater.

FrP-politikeren Jørund Ryman liker ikke at alkohol kun blir stilt i et dårlig lys, og vil ha fram forskning på alkoholens gode sider. Hvorfor det? Dette har blitt forsket på i årevis og foregår fortsatt, dog kanskje ikke helt offisielt. Her er noen av forskningsresultatene så langt:

• Alkohol, gjerne i en herlig miks med dårlig dømmekraft, gir selv de minst attraktive mulighet til å bli med/få med seg noen hjem fra byen. (Selv FrP-ere kan få seg noe!)
  
• Etter hvert som kvelden går blir det stadig lettere å komme i samtale med folk, da både egen og andres sjenerthet forsvinner ganske fort etter hvert som alkoholkonsentrasjonen i blodet øker.
• Uansett hvor dum du tror du virker når du er full er det alltid noen som virker enda dummere og fullere enn deg.
• Lite venner? Du kan få deg en ny bestevenn på en kveld under alkoholpåvirkning. Alle er venner med alle på fylla (så lenge de ikke slåss).

- Kif

Tidlig på nittitallet sa David Spade noe som skapte en del furore. Under et segment kalt "A Hollywood Minute" viste han et bilde av Eddie Murphy, og sa "Look children, a falling star.... Quick make a wish." Dette var ganske kontroversielt for ca 15 år siden. I dag er det ikke bare en trist sannhet, men en utdatert en.

Hva skjedde egentlig med Eddie Murphy? Hvem andre husker Raw og Delirious? Hvem andre husker Beverly Hills Cop og 48 Hours? Dette var verdens morsomste mann, dette var 80-tallets Tom Cruise og Will Smith - dette var mannen som kunne kreve $15,000,000 i 1994. Dette var samme året som John Travolta fikk $140,000 for Pulp Fiction. Jeg vokste opp med Eddie, hver gang jeg hører navnet så tenker jeg på det geniale standup-showet hans ("Eddie! Why you treat me like animal?"). Han var skitten, han var kontroversiell og ikke minst så var han morsom. Jeg kan trygt si at jeg elsket Eddie Murphy. Og hva gjorde han for å gjengjelde kjærligheten?

Pluto Nash. Forbanna Pluto Nash. Jeg vet ikke om du noengang så filmen, da den tjente omtrent en hundrings totalt, men fy faen for en film. Norbit? Holy Man? I Spy? Showtime? Hva er dette for noe tull? Leser han manus og tenker "jøss, dette var jo strålende skrevet, jeg er med!"? Hva er det som har skjedd med mannen? Hvorfor har alle heltene mine blitt direkte umorsomme?

Jeg husker Chevy Chase. Jeg husker Eddie Murphy. Jeg husker David Spade. Jeg husker faen meg Steve Martin. Hva skjedde med disse herlige menneskene? Hvorfor kunne ikke alle gjøre som Chris Farley og John Belushi og bare dø? Hva sitter vi igjen med? Carlos Mencia, Dane Cook, Jim Belushi og Frank Caliendo? Ikke interessert.

Jeg legger ved en graf av filmene til Eddie Murphy, fra og med Trading Places (den beste filmen hans, og sammen med Ghostbusters 2 er den den mest viste filmen på TV Norge noensinne). Den inkluderer alle live-action filmer hvor Eddie er blant de to første som nevnes på coveret, noe jeg synes er nødvendig for at man skal kunne kalle det en Eddie Murphy-film. Jeg har satt en strek på 6,5-grensen på IMDb, noe jeg regner som en rettferdig grense som skiller "over middels"-filmer fra "under middels".



Dette innlegget er ikke for å mobbe Eddie, eller påpeke hvor lite morsom han er for tiden. Det er for å vise at enkelte har mer selvinnsikt enn andre. Selv om det tok litt tid, så har han endelig gitt seg. Måtte han sette seg ned, skrive litt eget materiale, fremføre et nytt standupshow og vise verden at selv om han var med på å lage The Klumps, så kan denne tidligere komedielegenden nok en gang få folk til å le.

Gudene vet at det er lenge siden sist.

-Zapp